Bokmålsordboka
kritthvit, krittkvit
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| kritthvit | kritthvitt | kritthvite | kritthvite |
| krittkvit | krittkvitt | krittkvite | krittkvite |
Betydning og bruk
hvit som kritt (1, 1);
helt hvit
Eksempel
- kritthvite strender;
- bli kritthvit i ansiktet